keltiske vest

Harald Olsens interesse for keltisk spiritualitet og historie har medført flere reiser til de keltiske øyrikene i vest, også som reiseleder. Særlig har noen hellige øyer fått en spesiell plass i hans hjerte.

Den vesle klosterøya Iona på den skotske vestkysten var i tidlig middelalder et av de viktigste åndelige sentra i hele det nord-atlantiske kulturområdet, og et spredningsenter for keltisk-kristen spiritualitet med nedslag over betydelige deler av Europa.

Her skal ifølge tradisjonen åtte norske vikingehøvdinger ligge begravet, og øya har utvilsomt også spilt en rolle i vår egen kristningshistorie. Det restaurerte klosteret på øya drives i dag som retreat-senter. Iona har beholdt sin spesielle atmosfære og sin tiltrekningskraft, og oppsøkes i dag av tusenvis av pilegrimer og retreat-deltakere.

Noe av den samme atmosfæren som Iona har også klosterøya Lindisfarne eller Holy Island på den engelske østkysten, det første klosteret som ble røvet av norske vikinger i 793. Klosteret her var opprinnelig også datterkloster av Iona.

En spesiell opplevelse her er å vandre den gamle pilegrimsruten over tidevannsområdet fra fastlandet og ut til øya. Den er merket med høye påler, og på to steder langs ruten er det bygget tilfluktssteder i form av kasser på påler. Her kan pilegrimer berge seg opp hvis de blir overrasket av høyvannet, som kan nå over mannshøyde.

Et sted med stor opplevelseverdi er også Whithorn på sørvestpynten av Skotland. Dette stedet kalles kristendommens vugge i Skotland, og er et av de eldste kristne lærdomssentra i hele Nord-Europa.

Et spesielt sted er også den vakre klosterruinen på den vesle holmen Inchcolm i Forth-fjorden nord for Edinburgh. Foruten å være et sted med rike liturgiske tradisjoner er dette stedet av spesiell interesse for norsk klosterhistorie. For kirken på vårt eget Utstein Kloster har bygningsdetaljer som vi bare finner igjen i Inchcolm Abbey.

 

© 2004 Harald Olsen | design og produksjon hto productions